Blockchain er et desentralisert system, kalt blockchain, som brukes til å lagre og overføre informasjon. Dette er den korte definisjonen av blockchain-teknologi. For folk som starter sitt eventyr med en verden av kryptovalutaer og blockchain-teknologi, sier ikke denne definisjonen mye. For å forstå essensen av denne teknologien, må du fokusere litt mer på emnet og forstå hva som er de karakteristiske egenskapene som gjør denne teknologien ansett som revolusjonerende. Du vil lære hva blockchain er og hvor viktig det er for fremtiden for økonomi (og til og med økonomien som helhet) i denne artikkelen.
Før vi fortsetter med å forklare hva blockchain er for og hvordan det fungerer i praksis, la oss først prøve å vurdere hva dette begrepet betyr fra en nesten boklignende definisjon. Blockchain, på polsk referert til som blockchain, noen ganger også som blockchain. Det er en arkitektur for informasjonslagring på en måte som sikrer uforanderligheten til historiske data. Per definisjon er det et desentralisert og distribuert register i en nettverksinfrastruktur.
Blokkeringsregisteret kan være en distribuert database eller en enveis hendelseslogg. I et slikt register kan nye blokker bare legges til på slutten av blokkstrukturen.
Når vi nærmer oss emnet fra den praktiske siden, ikke den teoretiske definisjonen, kan det sies at blockchain er en digital hovedbok som fungerer som et register over transaksjoner. Oftest gjelder registeret data i form av økonomiske transaksjoner. De enkleste eksemplene er transaksjoner som involverer kryptovalutaer, aksjer, aksjer eller strøm.
Essensen er basert på det faktum at hver påfølgende blokk lagrer en irreversibel hash som lagrer informasjon fra forrige blokk. Med andre ord fungerer hasjen som et sammendrag av forrige blokk.
En av de karakteristiske delene ved siden av hasjen er tidsstemplet, dvs. informasjon om når en spesifikk blokk ble opprettet. Som et resultat sørger hasj og tidsstempel for at blokkene er nært beslektede med hverandre, og at det er umulig å forstyrre blokkjeden ubemerket.
Merk at hver blokk lagrer en viss mengde data (f.eks. I form av et visst antall finansielle transaksjoner). Når en blokk er full, opprettes den neste.
Et særtrekk er desentralisering. For at systemet skal fungere riktig, krever ikke en sentral database, en hovedserver, datamaskin eller noe annet element i den tekniske infrastrukturen. De lagrede dataene lagres bare i påfølgende blokker. Dette betyr at transaksjonene distribueres på en peer-to-peer-nettverksbasis. Dette er veldig viktig, ettersom det i praksis betyr at transaksjonene ikke overvåkes av hovedmegleren (selv om de er gjennomsiktige).
Dette gjør blockchain til et veldig godt informasjonsmedium, da det er en delt og fullstendig gjennomsiktig tilgang til ikke-redigerbare data. Dataene er gjennomsiktige og pålitelige for alle brukere, noe som favoriserer tillit, sikkerhet og utvikling. Mer spesifikt gir blockchain privatliv, men dette må ikke forveksles med anonymitet. Adressene er offentlige, noe som betyr at selv om ingen personlige data er kjent, er noe sånt som "blockchain-kontonummer" offentlig, og alle kan se transaksjonshistorikken.
Når vi snakker om blockchain-nettverket, er det umulig å ignorere temaet sikkerhet. Sikring av transaksjonsregisteret i blockchain-teknologi bruker avanserte kryptografiske algoritmer for å beskytte mot dataredigering og uautorisert tilgang. I teorien er det mulig å bryte kryptografi, men i praksis trenger du en datamaskin med enorm datakraft.
Interessant, for underholdnings- og forskningsformål
ble det beregnet at en datamaskin med kraften til ... halvparten av alle Internett-brukere ville være nødvendig. Uansett hva denne beregningen betyr, er konklusjonen en - det kreves enorm datakraft, og det er ingen reell trussel om å bryte seg inn i blockchain-nettverket. Likevel er det rykter om at sikkerhetsproblemet kan komme tilbake når kvantecomputere blir tilgjengelige. Dette er imidlertid ikke noe som for tiden plager sikkerhetsspesialister. "Problemet" som oppstår fra kvantecomputere er heller en fremtidens melodi.
Fra sikkerhetspunktet gjør egenskapene til blockchain-teknologi det til en løsning som favoriserer økt datasikkerhet. Praksis viser at det er mye vanskeligere å forfalske transaksjoner. For det første er det ikke mulig å endre transaksjonen (når transaksjonen er bokført vil den forbli slik), og for det andre er transaksjonshistorikken gjennomsiktig for alle. Dette gjør blockchain-teknologi til en sikker og pålitelig metode for lagring av informasjon.
Som en del av sammendraget viser vi kort fordelene som er karakteristiske for blockchain-teknologi:
Historien om blockchain-teknologi er 20 år gammel.
Blockchain er et problem som er veldig varmt i dag og regnes som fremtidens teknologi. Det bør imidlertid bemerkes at historien til blockchain er lengre enn det kan se ut. Denne typen teknologi ble først nevnt i 1991.
I så fall brukte systemet kryptografisk sikrede blokkeringsstrenger for å lagre tidsstemplede digitale dokumenter. De neste datoene på banen for utvikling av blockchain-teknologi inkluderer år 2000 (konseptet med en distribuert hovedbok som sikrer tilgang til økonomiske data), 2004 (utvikling av et system som muliggjør utveksling av tokens mellom brukere), 2005-2006 (konseptet av en virtuell valuta kalt B Gold and b- money).
Alle disse datoene gikk foran gjennombruddsøyeblikket, som er 9. november 2008. Det var da kryptovalutaen som brukte blockchain-teknologi ble offentliggjort. Den kryptovalutaen var selvfølgelig Bitcoin. Foreløpig er det mange flere lignende prosjekter. Bortsett fra Bitcoin, er Etherium, som er basert på den såkalte blockchain 2.0, spesielt populært. Ethereums gjennombrudd er at du kan kjøre kode (kalt en smart kontrakt) i påfølgende blokker.
Som regel er blockchain assosiert eller til og med sidestilt med kryptokurver, men det er verdt å vite at omfanget av å bruke denne teknologien er mye bredere, og kryptokurver er bare toppen av isfjellet. I tillegg til den bredt forståte teknologiske og finansielle industrien, kan denne teknologien finnes i offentlig forvaltning eller i energisektoren. Eksempler på blockchain-bruk utenfor kryptokurver er oppført nedenfor.
Søknaden er veldig bred, men det kan ikke benektes at det var kryptokurver som fikk blockchain til å komme ut av skyggen, og i dag er folk som har lite å gjøre med kryptografi interessert i dette problemet. En stor gruppe mennesker likestiller til og med blockchain-teknologier med kryptovalutaer.
Dette er ikke en stor feil, fordi, som du vet, bruker kryptokurver blockchain-teknologi. Det bør imidlertid huskes at Bitcoin, kryptovalutaer og blockchain er forskjellige (og ikke identiske) konsepter. Bitcoin er en kryptovaluta der transaksjoner gjøres på en desentralisert måte og lagres i peer-to-peer-systemet (mellom brukere) ved hjelp av blockchain.
Blockchain-transaksjoner er irreversible fordi alle transaksjoner er registrert i blockchain, uten mulighet for å endre transaksjonsinformasjon (irreversibilitet for transaksjonsbok).
Cryptocurrency mining er et veldig fascinerende problem. For mange mennesker høres dette veldig futuristisk og uforståelig ut. Men når vi blir kjent med grunnleggende informasjon om hvordan blockchain-teknologi fungerer, blir selve kryptovaluta-gruvedriften veldig lys. Når en bruker foretar en transaksjon ved hjelp av kryptovaluta, verifiserer andre datamaskiner (andre brukere) transaksjonen og muliggjør dermed transaksjonen.
Ved å forenkle det sterkt, kan det sies at det til dette formålet er behov for datakraft (avanserte matematiske operasjoner utføres for å verifisere transaksjonene som er gjort). Brukere som gir litt mer datakraft som belønning, får en del av kryptovalutaen, som er kjent som cryptocurrency mining.
Spørsmålet oppstår om det fortsatt vil være mulig å bruke kryptovaluta etter at den siste BTC er gravd? For det første er det fortsatt langt unna da den siste bitcoin ikke blir utvunnet før 2140. Imidlertid er det anslått at det fortsatt vil være behov for kryptovalutearbeidere for å opprettholde nettets likviditet. Imidlertid må de akseptere det faktum at de ikke vil motta en belønning for å bryte nye blokker.
Vil dette føre til likviditetsproblemer?
På overflaten ser det ut til at dette kan være tilfelle, men ifølge mange vitenskapelige teorier kan fremtiden til BTC være ganske motsatt. Fram til 2140 kan nettverket av mennesker som bruker kryptovaluta være så stort at BTC og andre valutaer, selv om det ikke er mulig å ytterligere trekke ut påfølgende blokker, kan tjene som et veldig flytende betalingsmiddel. Uansett, dette er noen prognoser og overveielser.
I mellomtiden kan ingen forutsi fremtiden for BTC og andre kryptovalutaer. Å takle hva som vil skje med Bitcoin på over 100 år er noe som imidlertid ikke alle kan være ekstremt interesserte.
En titt på den nærmeste fremtiden for kryptovalutaer er noe som ikke kan ignoreres. Kryptovaluta er likestilt med et alternativ til dagens pengesystem. Interessen for kryptokurver vokser stadig.
I tillegg til individuelle investorer som ser dem som en måte å lagre verdien av penger over tid, er det FinTechs, institusjoner og offentlige organisasjoner. Interessen for kryptovalutaer skjules ikke av de største selskapene som PayPal, Microsoft eller bankinstitusjoner (Citibank).
Nylig hører vi mye om det faktum at Elon Musk ser på kryptovalutaer med et gunstig øye, og sammen med ham mange andre kjente personligheter fra verdens finansfolk. I tillegg bør det bemerkes at du oftere og oftere hører om informasjonen om at regjeringene i noen land vil se fremtiden i kryptovalutaer.
Uansett er fremtiden til Bitocoin og resten av kryptovalutaene viktig for en uendelig diskusjon. Det er utallige stemmer for og mot digitale valutaer. Vi kjenner absolutt ikke fremtiden, men det må innrømmes at kryptovalutaer er på vei til å være et banebrytende aktivum som kan ha en revolusjonerende innvirkning på tilstanden til den globale økonomien.
Det som bekymrer noen entusiaster av blockchain-teknologi er dens juridiske status. Den polske regjeringen har ikke gitt en klar beslutning om regulering av kryptovalutaer og blockchain-teknologi. Selv om dette selvfølgelig ikke betyr at dette emnet ikke blir lagt merke til av regjeringen og offentlig administrasjon (om bare fordi du kan komme over skattetolkninger angående avregning av inntekter i kryptovaluta).
Det er verdt å merke seg at mange blockchain-oppstart opererer på globalt nivå. Regjeringer har forskjellige tilnærminger. Et spesielt eksempel er de kinesiske og venezuelanske jurisdiksjonene der kryptovaluta er forbudt. På den annen side er Malta og Estland i opposisjon, som begge er kjent for sin vennlige tilnærming til blockchain-teknologi. Det er blant annet i disse landene at mange fintechs som er fokusert på bruk av blockchain i sin virksomhet, er lokalisert.
Den økende interessen for blockchain-teknologi har innvirkning på den globale økonomiske utviklingen. Ulike typer prosjekter fra grensen til den teknologiske og finansielle næringen, referert til som FinTech, blir oppfattet som en slags drivkraft for økonomien.
Det er mange stemmer som tydelig understreker at utviklingen av blockchain-industrien er gunstig fra entreprenørskap og fra økonomien som helhet. Den nåværende økonomiske situasjonen bidrar til utviklingen av blockchain-teknologi.
Regjeringer, institusjoner og gründere investerer villig i utvikling av ulike blockchain-baserte teknologier. Resultatet er utviklingen av hundrevis av nyetablerte selskaper som får midler til utvikling og forskning. Listen over applikasjoner som finnes i blockchain er veldig lang, men du kan risikere oppgaven at dette bare er begynnelsen.
Den enorme interessen for denne teknologien og de store midlene som er investert i videre forskning, tillater oss å tro at den blockchain-baserte teknologiske revolusjonen nettopp kommer. Interessant er dette bekreftet av World Economic Forum (WEF), som plasserer blockchain-teknologi blant hjørnesteinene i det digitale finansmarkedet.
Denne prestisjefylte gruppen inkluderer også kunstig intelligens (AI), mobile plattformer og Internet of Things (IoT). Rapporten publisert av WEF leser at det er den kryptografibaserte teknologien som oppfattes som en av grunnlagene for politikken for bærekraftig utvikling.
Avslutningsvis bør det understrekes hva OECD påpeker, nemlig den revolusjonerende tilnærmingen til datalagring som tilbys av blockchain-teknologi, kan føre til systemendringene som trengs for å sikre en bærekraftig infrastruktur. Med andre ord lever vi i en tid da blockchain-teknologien er i et punkt med intens utvikling og mange premisser tillater oss å tro at ikke bare FinTech-industrien, men hele økonomien kan ha nytte av den.
Innholdsfortegnelse
